Tømmermannspanel er en type stående, utvendig bordkledning som er svært vanlig i Norge. Denne kledningen består av brede overliggere og ofte noe smalere underliggere. Overliggerne er plassert ytterst, mens underliggerne ligger under og kan være smalere for å skape en kraftigere skyggeeffekt. Det finnes flere varianter av tømmermannspanel, der overliggeren kan være profilert og bordene kan være ukantet, som i villmarks- eller urskogskledning.

Lektepanel er en type stående trepanel som består av over- og underliggere. Underliggerne er relativt brede og plasseres nesten kant i kant, mens overliggerne er smale lekter. Dette skaper et tydelig skille mellom bordene og gir en særegen estetikk.

Vekselpanel er en type stående panel som består av vekselvis tynne og tykke bord med not og fjær. Dette gir inntrykk av at over- og underliggere er brukt, og skaper en dynamisk overflate med varierende dybde.

Glattpanel er en type trepanel som kjennetegnes ved sine jevne og glatte overflater uten profilerte kanter. Dette gir et moderne og rent utseende til vegger og tak. Panelene kan monteres horisontalt eller vertikalt, og de kan være laget av forskjellige tresorter, som furu eller gran. Glattpanel er ofte brukt innendørs i både boliger og kommersielle bygg for å skape en minimalistisk og tidløs estetikk. Overflaten kan være ubehandlet, malt eller lakkert, avhengig av ønsket utseende og beskyttelse.

Denne typen kledning er høvlet og pløyd med not og fjær, og blir profilert slik at fugene markeres. Dette gir en fin detaljering i kledningen.

Sprekkpanel innendørs

Sprekkpanel er en type trepanel som har not og en lengre eller usymetrisk fjær som skaper illusjonen av en smal åpning eller “sprekk” mellom hver planke. Dette gir en tydelig avgrensning mellom panelene og skaper et unikt og karakteristisk utseende. Sprekkpanel brukes ofte for å tilføre en rustikk, tradisjonell eller landlig følelse til interiøret. Disse panelene kan monteres både horisontalt og vertikalt, og sprekkene kan variere i bredde avhengig av design og preferanse. Vanlige tresorter for sprekkpanel inkluderer furu, gran og eik, og panelene kan være ubehandlet, beiset eller malt for å passe til interiørets stil. I dagligtale forveksles ofte sprekkpanel med den tradisjonelle betydningen av låvekledning som er kledningsbord med rette kanter (uten fals), som monteres stående og kant i kant. Med tiden oppstår da sprekker mellom panelene.

Sprekkpanel utendørs

Vil man ha sprekkpanel til utendørs bruk, løser vi dette ved å lage dobbelfalset kledning hvor den overliggende falsen er litt smalere. Dette for å skape samme illusjonen av en smal åpning eller “sprekk” mellom hver planke.

Supanel består av panelbord som overlapper hverandre horisontalt. Denne kledningen kan være falset eller ufalset, med eller uten profilering, og gir en tydelig skyggeeffekt.

Enkelfalset kledning har bord som ligger over hverandre med fals kun i underkant av bordet. Dette er en av de eldste formene for liggende kledning og gir god lufting bak kledningen. Denne kledningen skaper også en tydelig skyggeeffekt.

Dobbelfalset kledning har fals på begge sider av bordet. Den ene falsen ligger over neste kledningsbord, mens den andre falsen gir en synlig profil. Profiler kan variere, og kan være 60°, 28°, 90° rett eller 90° tett.

Kvaderpanel består av brede bord som monteres horisontalt. Denne kledningen gir et solid og kraftig utseende, som minner om murstein eller blokker.

Skråskåret panel har bord som er kuttet i en skrå vinkel, noe som gir en skrå fasadeoverflate som effektivt leder vann bort fra veggen. Dette gir også en distinkt visuell effekt.

Låvepanel har blitt populært å bruke på moderne hus og er betegnelsen på panel med dobbel fals. Låvepanel må ikke forveksles med gammeldags låvepanel.

Tradisjonelt sett er låvepanel eller enkle bord satt kant i kant på spikerslag. Når bordene tørker, vil de krympe, slik at det dannes sprekker mellom bordene.